ute står trærne tett | 2017

 

rom vris, minnet gjentas, fra en ny vinkel, lys faller inn fra venstre, trappen går ned, en sort ovn ruver i enden av gangen, hånden berører teppet, en hard flekk, i lyset, er jeg fem år, bevegelsen går gjennom rommet, ut mot skogen, med minnet om teppet i håndflaten, i lukt av våt skog, mose og ripsbusker ved hagedøren

 

jeg forsøker å holde fast, et klart bilde, et glimt, en vinkel i rommet

 

rundt hjørnet utvides verden, en rød brødskjærer, en natt, et speil i et vindu, mørk luft runder hjørnet, bak ryggen blir den aldri borte, pappas kropp løses opp og forsvinner, du forsvinner, du, som pappa, du er ikke i denne fortellingen, men du dukker opp, i en vinkel, under et bord, i en lut stamme på et tre, en plante i vinduskarmen strekker blader mot meg, penselen malte striper, mørkere toner, tomhet sa du, og hånden din traff basstrengen, så ble du borte, mørket er i rommet innenfor

 

gulvet retter seg ut, døren kaster en skrå skygge, en urolig vinkel i lyset, inn i stripene

 

putestoff i fuktig luft, porten, trappene og tunge bæreposer, ransel og trombone, postkasser med uro, pappa er her, ikke på en flyplass, med åpne armer når jeg kommer eller drar, ikke på en øy, han er her, mamma har kneipbrød, hun er stille i hendene, tynn i stripete genser, hun har rett, alltid rett, en helt rett linje, rød og hvit, over mammas mørke gulv, pappa er marineblått ullstoff, eller en flaskegrønn stue på Fagerborg, med furu der mamma har mahogny, mormor har teak og blåmønstret kjole, jeg er kanskje blomstrete, i rosemønster på gulvet, sammenrullet mønster ved en stige opp i sengen, mamma i hjørnet, fløyelsbrun, med boken i fanget, hår faller foran ansikt, utenfor er gangen, stormønstret sennepsgul, inngangsdøren har blyglass, ved betong og grønt gress under en gatelykt, hunden ligger under juletreet, varm på rustrødt teppe, nei beige, hos mormor, med trapp ned til venstre, trappen til de sovende rommene, morfar står på en stige, lent mot huset med teak og palisander

 

jeg lener pannen mot tynt vindusglass, kitt har falt ut, luft blåser inn

 

jeg gjentar rommet med åpen dør, mormors hus på vestlandet, huset i skråningen mot dalen, eller det gule huset i hagen med for mange trær, der du fortsatt går mellom rommene, jeg ser deg på kjøkkenet eller i en lenestol, ute er det et vann eller skog, en sti går mot gården på andre siden av skogen, i hjørnet står en kantet stol

 

en putestabel velter

 

i syd er veggen bleket av sol, mot vest står trærne tett, mormors lukt er sterk i den gule lenestolen, sol varmer annerledes gjennom et vindu, i mormors gule stol varmer lyset meg opp til uventet trygghet, armer strekker seg mot meg i palisanderstuen, mormors blåblomstrete bak i en glatt sofa, jeg venter mellom hvert pust, en vaffel er varm mot hånden, i fuktig damp over vaffelstabelen, mammas hender stryker håret mitt, vi er i rødt eller gult den våren, fingre med røde streker, tusj fra mormors bingo, fra en sort veske med gullglidelås, klebet av sukkerfrie pastiller, røde tusj med hvite korker på mormors teakmøbler, jeg tegner med rødt, prinsesser og Gud på sigarettpapir, i øreklokker foran hørespill, hodet i en solglipe, mykt saueskinn, jeg tegner Jesus som pappa, skjegg og rett nese, mammas steinring fanger lys foran speilet på mormors soverom, mammas ansikt over mitt i teakrammen, henter hår, klemmer krølltangen om en ny lokk

 

vi var blå og hvite den høsten

 

jeg passerer pappas alder, du har ledninger over hele kroppen, du er eldre enn pappa, ved et kjøkkenbord er jeg like gammel som deg, jeg sitter i rommet med sterkt lys, redd for brå vinkler, ute er det grønt og tett, jeg retter på det skrå teppet, du sa at du ikke skulle forsvinne, aldri, sa du

 

jeg sitter som en hund, venter